Unngå at snø og is tetter ditt luftinntak

Vinterstid kan det ofte være utfordrende å holde luftinntaket åpent. Underkjølt tåke eller regn, våt snø eller kald fyksnø kan resultere i helt eller delvis tette luftinntak. 

Vi får ofte spørsmål fra våre kunder om de bør velge ventilasjonsrister med varmekabel, ventilasjonsristens virkemåte, samt hvordan de styres.

Denne artikkelen gir noen svar på dette.

Skal jeg velge ventilasjonsrister med eller uten varmekabel:

Det finnes ikke noe klart svar på når en skal velge ventilasjonsrister med varmekabel, men som en hjelp på veien stiller vi kundene følgende spørsmål:

A: Er luftinntaket lett tilgjengelig fra bakken eller via tak (?) samtidig som bygget har «en tjeneste» som har som oppgave å fjerne snø og is (?), er dette argumenter for ikke å ha varmekabel. Er svaret nei bør det velges ventilasjonsrister med selvregulerende varmekabel.

B: Dersom luftinntaket fører luft til et rom der stopp i lufttilførsel vil gi en uønsket / kritisk situasjon, er dette et argument for å velge ventilasjonsrister med varmekabel.

Ventilasjonsristens oppbygging:

Wide’s ventilasjonsrist SP-E(B), med vertikale lameller, benytter selvregulerende varmekabel som føres gjennom en ekstrudert kanal i lamellene, i drenskanalen og ut gjennom drensstussene. På denne måten får alle utvendige flater en temperatur som hindrer tilfrysing.

Effekten på varmekabelen tilpasses minimumstemperaturen for området der ventilasjonsristen skal benyttes. Wides varmekabler leveres for minimumstemperatur, på minus 10, 20, 30 og 40 grader C. Avgitt effekt fra kabel øker når utetemperaturen synker.

Varmekabelen for minus 20 grader C avgir 1,6 kw / m2. Varmekabelen kan tilkobles 220V 1- eller 3-fas alternativt 400V 3-fas.

Styring av selvregulerende varmekabel:

Den mest vanlige måten å styre varmekabelen er via en temperaturføler. Temperaturføleren, en probe, festes på ventilasjonsristens overflate og gir et signal til varmekabelens kontaktor når temperaturen er sunket til innstilt temperatur.
Spenning kobles da til varmekabelen og den vil være påsatt frem til overflatetemperaturen på ventilasjonsristen er steget til innstilt temperatur. På denne måten unngås det at dråper fra underkjølt tåke eller regn fester seg som is-krystaller på metallet. Samtidig vil oppsamlingslommene på lamellene få tilført tilstrekkelig varme til å smelte snø.
En spesiell teknikk utviklet av Wide, sikrer en høy energiutnyttelse / økonomi ved at varmen føres dit den har best effekt. 

Ved bruk av snøføler oppnås en energibesparelse på opptil 80 % i forhold til bruk av temperaturføler / probe. 

Oppstart og dimensjonering av et anlegg:

En selvregulerende varmekabel har en startkarakteristikk tilsvarende en asynkronmotor. 
Kabelen har en høy startstrøm som faller raskt og stabiliserer seg i løpet av 5 – 15 sekunder, avhengig av utetemperatur ved oppstart. Startstrømmen blir i denne korte perioden, opp til 2 – 3 ganger så høy som effekten skulle indikere. Av den grunn anbefales det å benytte sikringer med C-karakteristikk, samt dimensjonere etter startstrøm.  

Tåke og underkjølt regn

Paneler uten varme blir noen tiendels grader kaldere enn lufttemperaturen pga kjøleeffekt av hastigheten inn gjennom luftinntaket. Dette medfører at underkjølt regn og tåke kan fryse på metallflater som står i luftstrømmen. Med integrert varmekabel vil lamellenes overflatetemperatur holdes noe varmere enn lufttemperaturen, og derved hindre at dråpene avsettes som iskrystaller og tetter luftinntaket.

Våt snø 

Siden lamellene er varmere enn lufttemperaturen, vil ikke den våte snøen feste seg på selve lamellen, men renne ned i dreneringspannen på samme måte som regnvann. En ekstra sløyfe på varmekabelen holder avløpet åpent slik at smeltevannet dreneres ut via et frostfritt avløp.

Kald fyksnø

Ved sterk, kald vind kan det dannes store mengder med svært lett "fykesnø" som holder seg svevende i lufta, og følger med inn i luftinntak. Denne snøen vil delvis fanges opp i den første store lommen på lamell profilet, og bygge seg opp der, og delvis kunne avsettes på lamelloverflatens riller. Snøen som bygger seg opp i lommen vil smelte og fordampe selv på en ekstra kald vinterdag.

Snø som kommer igjennom ventilasjonsristen, må smeltes og dreneres bort i eget kammer på innsiden av ventilasjonsristen. Som et alternativ kan vi levere Wide DropSafe filter med en vannavstøtende overflate, for å hindre at kald fyksnø passerer ventilasjonsristen.
Oppsamlet snø vil falle ned i filterposens vanntette bunn for deretter å bli drenert ut. Filterposen må etterses, eventuelt ved hjelp av trykkfallsmåling, i perioder med store mengder fyksnø.

Vil du vite mer?

Ta kontakt for en uforpliktende ventilasjonsprat!

Kontaktskjema

Takk! Vi tar kontakt med deg snart.
Ops! Noe gikk galt. Kan du se over det du skrev igjen?

Ring oss




Bjørn Arne Gundersen
Salgssjef

Mobil: 91 60 07 31
Epost: bjorn@wide.no

I vinterstid kan det ofte være utfordrende å holde luftinntaket åpent. Underkjølt tåke eller regn, våt snø eller kald fyksnø kan resultere i helt eller delvis tette luftinntak.  

Vi får ofte spørsmål fra våre kunder om de bør velge ventilasjonsrister med varmekabel, ventilasjonsristens virkemåte, samt hvordan de styres.

Denne artikkelen gir noen svar på dette.


Skal jeg velge ventilasjonsrister med eller uten varmekabel?

Det finnes ikke noe klart svar på når en skal velge ventilasjonsrister med varmekabel, men som en hjelp på veien stiller vi kundene følgende spørsmål:

A: Er luftinntaket lett tilgjengelig fra bakken eller via tak (?) samtidig som bygget har «en tjeneste» som har som oppgave å fjerne snø og is (?) er dette argumenter for ikke å ha varmekabel. Er svaret nei bør det velges ventilasjonsrister med selvregulerende varmekabel.  

B: Dersom luftinntaket fører luft til et rom der stopp i lufttilførsel vil gi en uønsket / kritisk situasjon, er dette et argument for å velge ventilasjonsriste med varmekabel.  

Ventilasjonsristens oppbygging:


Wide’s ventilasjonsrist SP-E(B), med vertikale lameller, benytter selvregulerende varmekabel som føres gjennom en ekstrudert kanal i lamellene, i drenskanalen og ut gjennom drensstussen. På denne måten får alle utvendige flater en temperatur som hindrer tilfrysing.

Effekten på varmekabelen tilpasses minimumstemperaturen for området der ventilasjonsristen skal benyttes. Wides varmekabler leveres for minimumstemperatur på minus 10, 20, 30 og 40 grader C. Avgitt effekt fra kabel øker når utetemperaturen synker.

Varmekabelen for minus 20 grader C avgir 1,6 kw / m2. Varmekabelen kan tilkobles 220 V 1- eller 3-fas alternativt 400 V 3-fas.    

Styring av selvregulerende varmekabel:

Den mest vanlige måten å styre varmekabelen er via en temperaturføler. Temperaturføleren, en probe, festes på ventilasjonsristens overflate og gir et signal til varmekabelens kontaktor når temperaturen er sunket til innstilttemperatur.

Spenning kobles da til varmekabelen og den vil være påsatt frem til overflatetemperaturen på ventilasjonsristen er steget til innstilt temperatur.

På denne måten unngås det at dråper fra underkjølt tåke, eller regn fester seg som is-krystaller påmetallet. Samtidig vil oppsamlingslommene på lamellene få tilført tilstrekkelig varme til å smelte snø.

En spesiell teknikk utviklet av Wide sikrer en høy energiutnyttelse / økonomived at varmen føres dit den har best effekt.

Vedbruk av snøføler oppnås en energibesparelse på opptil 80 % i forhold til brukav temperaturføler / probe.
Oppstart og dimensjonering av et anlegg:


En selvregulerende varmekabel har en startkarakteristikk tilsvarende en asynkronmotor. Kabelen har en høy startstrøm som faller raskt og stabiliserer seg i løpet av 5– 15 sekunder, avhengig av ute-temperatur ved oppstart. Startstrømmen blir i denne korte perioden,
opp til 2 – 3 ganger så høy som effekten skulle indikere. Av den grunn anbefales det å benytte sikringer med C-karakteristikk.  

Tåke og underkjølt regn
Panelerutens varme blir noen tiendels grader kaldere enn lufttemperaturen pga kjøleeffekt av hastigheten inn gjennom luftinntaket. Dette medfører at underkjølt regn og tåke kan fryse på metallflater som står i luft-strømmen. Med integrert varmekabel vil lamellenes overflate-temperatur holdes noe varmere enn lufttemperaturen, og derved hindre at dråpene avsettes som iskrystaller og tetter luftinntaket.

Våt snø
Sidenlamellene er varmere enn lufttemperaturen, vil ikke den våte snøen feste seg på selve lamellen, men renne ned i dreneringspannen på samme måte som regnvann. En ekstra sløyfe på varmekabelen holde avløpet åpent slik at smeltevannet dreneresut via et oppvarmet avløp.

Kald fyksnø
Ved sterk kald vind kan det dannes store mengder med svært lett "fykesnø" som holder seg svevende i lufta, og følger med inn i luftinntak.

Denne snøen vil delvis fanges opp i den første store lommen på lamell profilet, og bygge seg opp der, og delvis kunne avsettes på lamelloverflatens riller. Snøen som bygger seg opp i lommen vil smelte og fordampe selv på en ekstra kald vinterdag.

Snø som kommer igjennom ventilasjonsristen må smeltes og dreneres bort i eget kammer på innsiden av ventilasjonsristen. Som et alternativ kan vi levere WideDropSafe filter med en vannavstøtende overflate for å hindre at kald fyksnø passerer ventilasjonsristen.

Oppsamlet snø vil falle ned i filterposens vanntette bunn for deretter å blidrenert ut. Filterposen må etterses, eventuelt ved hjelp av trykkfallsmåling, i perioder med store mengder fyksnø.   

Contact form

This form uses grid for its layout. Adjust and reorganize the divs inside the Form Grid to fit 1 or 2 grid columns as needed.

Fields marked with an asterisk (*) are required.
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Alle rettigheter reservert | 2020 ©
Følg oss på Facebook og LinkedIn

Wide Industrier AS
Sagveien 15 N-1890 Rakkestad Norge